Klassekampen, 25. januar 2013: ”En av ti meldte seg arbeidsledig”.
Bilde lånt av dn.no
2012: 270.000 personer meldte seg arbeidsledige hos NAV.
270.000 mennesker som dessverre for en periode er i en situasjon som gjør at de må ha hjelp av staten for blant annet å klare sine utgifter.
Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad sier at det slett ikke er uvanlig å oppleve perioder som arbeidsledig. Ord som burde få både den ene og andre til å tenke seg om.
Undertegnede har selv opplevd å være uten jobb. Det er ikke enkelt. Det er mange følelser som herjer i en sånn situasjon men det som kanskje er det aller vanskeligste er økonomien. Utgiftene er nemlig de samme, med eller uten jobb.
Dagens dagpengesatser er ikke gode, men det som skremmer meg så jeg får angst på både egne og andres vegne er om det fatale skulle skje — å være uten jobb med en blå regjering. Hva da? Jeg klarer nemlig ikke å glemme Ernas uttalelser i påsken 2012: “jobb eller gå på 70 kr dagen”. Og dette er gjentatt, av alle de tre blå partilederne: kutt i velferdsmidlene ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten. Det gjelder med andre ord ikke bare kutt i dagpengesatsene men også de andre stønadene som ytes om vi havner i en situasjon hvor vi trenger bistand. Stønad i form av det å nyte godt av skattepengene vi betaler hver gang vi får lønn. Som en penge vi setter i banken til å nyte godt av om, eller når, det skulle bli nødvendig.
Så til deg som er vikar, til deg som er i annet usikkert arbeidsforhold, til deg som er ansatt i virksomhet som skal nedbemanne, til deg som er usikker på hva du skal stemme. Og ikke minst – til deg som ønsker at alle skal ha samme muligheter: Skattelette på noen hundrelapper betyr svært lite i privatøkonomien. Det er de som allerede har masse penger som vil tjene på et skattelette, og bli enda rikere. Konsekvensene for deg og meg kan i verste fall være å bli sittende med 70 kr dagen om du skulle være så uheldig å miste jobben.
For meg blir høstens valg et enkelt valg.
